"This will be a monumental struggle of good versus evil" : en diskursanalyse av president Bush sitt verdensbilde etter terrorangrepene 11. september 2001

Terrorhandlingene den 11. september 2001 var spektakulære og tragiske. President Bush sin tale samme kveld og de påfølgende septemberdagene inneholdt dikotomiseringen ”evil” satt opp mot ”good” og utdypninger om at Amerika lever som en ”beacon for freedom and opportunity”. Da presidenten henvendte seg til en samlet Kongress hevdet han at: ”Every nation, in every region, now has a decision to make. Either you are with us, or you are with the terrorists”. Hva man legger til grunn for politiske handlinger er, og vil alltid være, basert på diskurser. Diskursteori forteller oss at de ulike oppfatninger av verden er like gyldige. Men det synes problematisk rent politisk når denne relativismen fjernes og en svart-hvitt presentasjon av verden søkes innført fra en politisk ledelse som innehar et repertoar av maktmidler verden aldri tidligere har sett. Kompleksiteten i de forskjellige prosessene som finner sted i verden synes å forsvinne. Denne oppgaven søker å belyse hvilken bakgrunn man hadde for det verdensbildet den amerikanske politiske ledelsen søkte å konstruere som den gjeldende sannhet etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Diskursanalysen tar utgangspunkt i noen underliggende premisser som ligger til grunn for alle sosialkonstruktivistiske tilnærminger. Man stiller seg kritisk til all viten som tas for gitt, man fremmer at all vår viten om verden er historisk og kulturelt betinget, sammenhengen mellom viten og sosiale prosesser blir poengtert, og man understreker sammenhengen mellom viten og sosiale handlinger. 29 taler og et offentlig strategidokument er blitt analysert. Diskursen som blir forsøkt avdekket vil være det verdensbildet som ble presentert i kjølvannet av terrorangrepene gjennom disse talene. Analysen lander på at et dikotomiserende og forenklende språk fungerte legitimerende for de tiltak man utførte i kjølvannet av angrepene. Det blir også klarlagt at man i USA var, og er, i større grad enn andre steder mottakelig for denne type ordlegging, og dette var en forutsetning for diskursen i seg selv. Til slutt poengteres det at ved å låse diskursen innenfor kjente rammer utelukker man mer nyanserte og konstruktive tilnærminger til konflikten man står overfor